Samtalene på bussen
Etter ett år med pendling til Gøteborg, er mine stunder på bussen verdt å nevne...
Morgenstunder kan jo være så mangt i hverdagen og noen ganger føler jeg meg ikke på mitt aller beste når jeg stikker ut for å starte dagen. I de fleste store byer er det høyt tempo og de fleste har mer enn nok med seg selv (..og sin telefon) når de er på farten.
Det jeg har opplevd her i Gøteborg derimot, er verdt å dele.
"TUVE bussen" som tar meg til GPA (Gothia Park Academy) hver morgen har gitt meg både smil, latter og til og med gjort meg rørt til tider. Jeg har møtt så mange smil og vennlige blikk, og bare det alene gleder. Jeg har tatt meg selv i å bli overrasket når folk sier: "god morgen" og faktisk starter en samtale.
En dag lo kokkene på GPA høyt av meg da jeg kom på jobb, nærmeste flygende inn døren og fortalte om en av mine opplevelser på bussen. Denne morgen hadde jeg nemlig støtt på en skikkelig arbeidskar som kom på bussen i sin velbrukte "lomp", og han stilte seg rett foran meg i den proppfulle bussen. Jeg møtte blikket hans og han smilte til meg. Før han gikk av bussen lente han seg mot meg å sa: "jeg ville bare si at du er vakker ... ha en fin dag!" Akkurat denne dagen var jeg passelig trøtt, følte meg hoven rundt øynene og satt der småkald innballet i dun og skjerf. Dette møtet og den kommentaren ble en vitamin innsprøytning som gjorde meg så glad at jeg smilte hele resten av dagen.
Mannen som satt ved siden av meg i går smilte og sa god morgen når han kom, og før han gikk av nikket han til meg å ønsket meg en god dag, før han tok hatten og vesken sin og gikk. I dag hadde jeg igjen en lang samtale med en fremmed og ble faktisk invitert på kaffe etterpå, noe jeg pent måtte avslå, men hyggelig å bli spurt var det.
Jeg måtte smile når jeg gikk av bussen og tenkte at selv om det er kaldt ute nå, er det mye varme inne på bussen.
I tillegg er det verdt å nevne at slike opplevelser har jeg også hatt på kafè og andre steder når jeg har vandret rundt alene her, så det virker som det ligger i kulturen til "gøteborgere". En nydelig by og et nydelig folk!
Tenk for en forskjell vi kan gjøre i hverandres liv, om vi bare er litt mer imøtekommende til folk vi ikke kjenner. Tenk at du med ditt smil kan forandre stemningen på bussen, trikken eller et annet sted du befinner deg. Tenk at du også jeg kan gi små gaver til folk hver dag, bare ved å våge å si høyt det du noen ganger tenker i møte med andre. Og disse gavene kan gjøre en stor forskjell for både den som gir og den som får den.
Små saker som dette bidrar til å forandre hverdager og verden rundt oss. Når jeg skriver dette hører jeg Michael Jackson synge "heal the world" i bakhodet mitt... AC
